Norsk bokmål: Format: Fotopositiv.

År ukjent, antakelig 1920- / 1930-årene.

Fotograf: Eirik Sundvor (1902 - 1992).

Skiløperne er anført som Johan Grøttumsbråten, Hans Vinjarengen og Ole Stenen(?). Bildet er også merket "FIS-menn" og Sollefteå.

Johan Hagbart Pedersen Grøttumsbråten (født 12. februar 1899 i Sørkedalen, Kristiania, død 24. januar 1983 i Vestre Aker, Oslo) var en norsk langrenns- og kombinertløper aktiv på 1920-tallet. Han vant OL-gull hele 3 ganger. Han representerte Sørkedalens IF, og senere IL i BUL, Oslo.

Han ble olympisk mester i kombinert både i St. Moritz 1928 og i Lake Placid 1932. I sistnevnte vinter-OL var han dessuten norsk flaggbærer. I 1928 vant han også gull på 18 km langrenn. Han ble også verdensmester 3 ganger, i kombinert i 1926 og 1931. I 1926 ble han også verdensmester på 18 km langrenn.

Grøttumsbråten vant kombinert i Holmenkollrennene 5 ganger, i 1923, 1926, 1928, 1929 og 1931, han hadde også fem seire i det kombinerte langrennet. Han har vunnet 10 Kongepokaler. I 1924 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.

Under krigen gjorde Grøttumsbråten en stor innsats for Norge, og var en periode kurersjef i den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU, inntil han i 1944 måtte rømme til Sverige. Han fortsatte etterretningsarbeidet i landflyktighet.